Tittel: Himmelgraven
Forfatter: Xinran
Oversetter: Tone Formo
Utgitt: 2006
Forlag: Gyldendal
Språk: Bokmål
ISBN: 9788205354807
Antall sider: 171

Xinran forteller den sanne historien om den kinesiske kvinnen Shu Wen. Etter en lang borgerkrig tok kommunistene under formann Mao i 1949 over makten i Kina. En bølge av optimisme og entusiasme flommet da over landet, i følge Wen som var 17 år gammel på den tiden. På universitetet treffer hun Kejun som blir hennes livs store kjærlighet.

De gifter seg, men gleden blir kortvarig når Kejun verver seg som lege i hæren. Etter bare tre ukers samliv blir han stasjonert i Tibet, hvor tibetanerne kjemper mot den kinesiske okkupasjonen. Kort tid etterpå får Wen den tragiske meldingen om at Kejun er omkommet i en ”episode” i østre Tibet. Wen klarer ikke å slå seg til ro med dette. Ingen i hæren ser ut til å vite eller ønske å fortelle nærmere om hva slags ”episode” det var snakk om. Derfor verver hun seg til hæren for å bli sendt til Tibet. Målet er å lete etter Kejun og finne ut hva som egentlig skjedde med ham.

Wen vet nesten ingenting om Tibet når hun legger ut på reisen vestover sammen med troppen sin. At hun skal tilbringe mer enn de neste tredve årene av sitt liv, der hadde hun nok ikke tenkt seg. Hun blir skadet og adskilt fra troppen sin under et sammenstøt, men får hjelp og pleie av en tibetansk nomadefamilie. I lang tid blir Wen boende hos denne familien og gjennom dem får hun inngående kjennskap til tibetansk kultur, deres religiøse skikker og ritualer.

Tiden mister sin betydning i det enkle nomadelivet, men Wen glemmer aldri Kejun. Til slutt legger hun ut på reise for endelig å få svar på alle spørsmålene rundt Kejuns bortgang. Det synes i utgangspunktet som et håpløst prosjekt, tatt i betraktning hvor lang tid som har gått. Uten å røpe for mye, kan jeg imidlertid si at løsningen er svært dramatisk og rørende. Når Wen, etter mer enn tredve år, vender tilbake til Kina er hun mer tibetansk enn kinesisk og hjemlandet hennes er ikke til å kjenne igjen.

Dette er en eksepsjonell bok på flere områder. Språket er enkelt men elegant, noe som passer perfekt til å beskrive nomadelivet i Tibet. I tillegg til at boken er svært spennende, er den også kulturhistorisk svært interessant. Gjennom Wen får vi innsikt i både den første perioden under Mao, hvor det var stor optimisme og folk var entusiastiske over å bygge opp landet etter den lange borgerkrigen. Samtidig får vi kjennskap til konflikten mellom Kina og Tibet, hovedsaklig hvordan den oppleves for vanlige folk på begge sider. Innblikket i tibetansk nomadekultur er veldig fascinerende, med flere kjennetegn som vil overraske mange. For eksempel er det vanlig at tibetanske kvinner har flere ektemenn og det er mennene som tar seg av oppgaver som sying av klær!

Himmelgraven er en svært spesiell bok som anbefales på det varmeste.