Det først jeg merket meg da jeg begynte å lese boken var det dårlige språket. Uendelig lange setninger kombinert med en gjennomgående rotete fortellerevne, gjorde det rett og slett til en lidelse å komme igjennom boken. Når man i tillegg legger til at boken mangler en rød tråd, er det liten grunn til å rope hurra.
Boken handler om to muslimske kvinner som deler den samme mannen. Den ene erstatter den andre når hun er ferdig med mannen. I annethvert avsnitt får vi innblikk i hver deres historie. Så kommer det 60 sider som handler om noe annet før historien fortsetter. Boken er på 229 sider. På side 219 kommer fortsetter handlingen fra det som allerede er røpet på bokens bakside.
Forfatteren klarer til og med det kunststykket å fremstille en kvinne som ikke får gå ute uten heldekkende slør på en usympatisk måte, uten at det grunnes over tankene som får henne til å handle som hun gjør. Det krevde full konsentrasjon bare å følge hovedhandlingen. Det virker som om forfatteren har hatt svært mange tanker i hodet samtidig, og har prøvd å få dem ned samtidig. Resultatet er en grøt av usammenhengende setninger.
Det kan være at boken innehar dybder som denne anmelderen har oversett og som kanskje kunne dukke opp ved annengangs lesning. Boken er imidlertid så dørgende kjedelig at det er fullstendig uaktuelt.