Dette er den tredje boken om kriminaletterforsker Ann Lindell. Selv om dette er en krim, legger forfatteren stor vekt på det utennomsaklige. Vi følger ekte mennesker som har levd i tidligere bøker og har et liv i neste bok om Ann Lindell. Dette gjør boken bedre enn den ellers ville vært.
En morgen er alle vinduene i en handelsgate i Uppsala ødelagt. Et menneske er myrdet. En innvandrer er vitne, men er redd for å fortelle det han vet. Slik begynner historien. Boken inneholder klassiske elementer som mistanke mot en uskyldig og flere parallelle historier.
Handlingen foregår sterkt knyttet opp mot et innvandrermiljø, og det bakes inn nynazistiske pøbler i handlingen. Boken er sterkt samfunnskritisk, men enkelte plasser blir det litt for politisk korrekt. Det er ingen grunn til å omgjøre en av etterforskerne til en politisk misjonær i løpet av boken når det ikke er viktig for selve saken. Dette er et klassisk eksempel på at en politisk agenda fra forfatterens side, forringer den litterære kvaliteten.
Kjell Eriksen lykkes i å bygge opp en handling som gjør boken lesverdig og underholdende. Til tider er boken også spennende, med god og dyp handling. Dessverre blir nok avslutningen litt for enkel til at boken kan få toppkarakter. Forfatteren lykkes ikke med å gi boken en troverdig slutt.
Boken skiller seg imidlertid ut fra annen krim og kan således være et interessant bekjentskap for elskere av kriminalromaner.