I perioden 1903 til 1908 ble 2/3 av herero-befolkningen i Namibia drept. Linn� Eriksen argumenterer overbevisende for at dette er et folkemord.
Et oppr�r utvikler seg til en krig. Det er ikke krigen i seg selv som utgj�r folkemordet. Det er de to neste fasene. F�rst den n�del�se jakten p� overlevende der ingen liv blir spart. Dernest plasseringen av nesten en hel befolkning i konsentrasjonsleire.
Boken er systematisk og logisk bygget opp. Fremdriften f�les naturlig og den mer faglige analysen kommer naturlig p� slutten av boken. Til � v�re en fagbok er spr�ket tiln�rmet fritt for �deleggende fagterminologi. Stort sett. Selv om forfatteren i forordet sier at tyske sitater i begrenset grad er brukt (s. 9), s� sv�mmer teksten over av tyske ord. Noen forst�s intuitivt, mens andre dessverre ikke er s� lett tilgjengelig. Det sentrale ordet Vernichtungsbefehl (s. 89) er et eksempel.
Selv om Linn� Eriksens bok er grundig og balansert, inneholder den imidlertid en del lettvintheter. Det jeg f�rst og fremst reagerte p� var den lemfeldige behandlingen av folkemord i begynnelsen, et inntrykk som dessverre kun ble delvis rettet opp senere i boken. La meg gi to eksempler:
For det f�rste gjengir han utdrag fra FNs konvensjon om folkemord (s. 17), og slik folkemord her fremstilles, er patetisk en presis beskrivelse av folkemord. Tre nazister i Oslo med ambisjoner vil beg� folkemord hvis de dreper to j�der og folkemord kan ogs� brukes om de norske steriliseringslovene p� 30-tallet og etterkrigstidens behandling av minoriteter. Hvis dette som riktignok er grove forbrytelser, er folkemord, s� er definisjonen alt for vid. Linn� Eriksen burde begravet FNs definisjon eller behandlet den mye grundigere.
For det andre s� bringer han inn den dramatiske nedgangen i indianerbefolkning i Amerika (s. 20) og bagatelliserer det faktum at nesten alle d�de av sykdommer. Se f.eks. 1491 av Charles Mann der han bl.a. siterer Steven Katzs bok Holocaust in Historical Context: "Very probably the greatest demographic disaster in history, the depopulation of the New World, for all its terror and death, was largely an unintended tragedy"
Inntrykket er at forfatteren har en litt for lemfeldig omgang med folkemord. La meg imidlertid understreke at dette ikke gjelder i hovedanalysen av Namibia. Her har han den n�dvendige faglige grundigheten og avstanden, det er i bokens perifere deler at det av og til svikter. N�r man skal argumentere for et folkemord, er det viktig at tvilen kommer tiltalte til gode, dessverre gir deler av boken inntrykk av at forfatteren er raus med � omtale hendelser som folkemord.
Denne kritikken tar selvsagt utgangspunkt i det faktum at det b�r stilles betydelig h�yere krav til en fagbok som skal brukes i universitetsundervisning enn til annen litteratur. Stort sett er boken sv�rt god n�r det gjelder bruk av noter og kildehenvisninger. Jeg la imidlertid spesielt merke til at den sviktet i en sammenheng.
F�rst ble det opplyst at det under hele krigen kun ble drept fire tyske kvinner og et barn (s. 67). Dernest ble det vektlagt at mange afrikanske kvinner ble voldtatt og seksuelt misbrukt (s. 74). Selv om jeg ikke har noen grunn til � tvile p� om dette er riktig, mangler den akademiske referansen slik at informasjonen kan ettersjekkes. Spesielt siden bokens form�l er � vise et tysk folkemord mot en afrikansk befolkning, er det viktig at info som stempler f�rstnevnte som grusomme og sistnevnte som siviliserte, dokumenteres sv�rt godt.
Dette undersl�r imidlertid ikke inntrykket av at bokens forfatter har gjort en grundig og god jobb. Dessverre b�rer boken preg av at det burde v�rt sett igjennom den en gang til f�r den gikk i trykken. Det er tilstrekkelig � vise til kartet p� side 58 for � dokumentere ren slurv.
Tore Linn� Eriksen har levert en velskrevet og informativ bok om folkemordet i Namibia.
Det vises til Bokavisens artikkel om lanseringen av boken.