Steen tar oss med tilbake til 1970. Historien handler om en 14 år gammel gutt som for alt i verden vil bli skihopper. Det blir oppdaget at han har en irreversibel muskelsykdom som gjør at han ikke lenger kan hoppe på ski.
Den egentlige problemstillingen i boken er problemene knyttet til å skjule en lidelse. Gutten holder sykdommen skjult for alle. Den eneste som oppdager det er faren som til gjengjeld holder en lidelse hos guttens mor skjult.
Boken tar mye fra Thorvald Steens eget liv. Det merker man gjennom en personlig nærhet til historien som hever den over den jevne roman. Boken har det lille ekstra som er så vanskelig å peke på, men som bare er der.
Historien er fri for jåleri. Boken skal fortelle en beretning og den gjør det. Det enkle er ofte det beste, heter det i reklamen, og det gjelder ofte også i litteraturen. Dette poenget må ikke misforstås dithen at boken mangler dybde. Forfatteren lar oss virkelig komme inn under huden på gutten.
Vi får med oss hans angst, tvil og vilje. Lidelsen må skjules for omgivelsene. Samtidig er gutten helt alene med problemene siden faren prioriterer morens problemer. Er det ikke mulig å elske og ta vare på to mennesker samtidig? Kjærlighetshistorien til guttens foreldre er forresten nydelig skildret.
Språket i boken er lekende lett og bærer boken fremover på en glitrende måte. Steen kan skrive. Han klarer å levendegjøre fortellingen slik at den fremstår som troverdig.
Thorvald Steen har skrevet en bok som absolutt kan anbefales på det varmeste.