Løvekvinnen
Forfatter: Erik Fosnes Hansen
Forlag: Cappelen

Da jeg leste boken kom jeg til å tenke på en venn av meg. Han er en fantastisk flink taler. En treminutters tale av ham ville være en nytelse. Dessverre klarer han aldri å begrense seg til tre minutter. Han må hele tiden vise hvor flink han er. Så han holder på bare litt til, og litt til og litt til. Konsekvensen er at det som kunne blitt en nytelse, faller sterkt i kvalitet.

Løvekvinnen ville sannsynligvis vært en vidunderlig bok dersom forfatteren hadde forkortet boken med de nødvendige 100 sidene. Bokens idé er nemlig strålende. Likeledes er fortellerevnen og pennen til Fosnes Hansen utmerket.

Boken handler om Eva Arctander, en liten jente som blir født med hår over hele kroppen. Vi følger hennes oppvekst i tre faser. Boken begynner med hennes fødsel og første levetid. Her får vi det første innblikk i en verdens som møter et annerledes lite barn.

Vi treffer henne igjen i hennes skjønneste barndom som en liten jente i begynnende skolealder. Uskyldig og nysgjerrig. En pike som alle andre, bare ensom og alene. Denne delen av boken er den vakreste.

Tredje delen handler om en kjønnsmoden tenåring som tar for seg av livets goder. En liten kattunge med løpetid og de konsekvensene som følger. Denne perioden i livet er dessverre langt fra så troverdig som resten av boken, dessverre.

Erik Fosnes Hansen er flink til å finne gode ord og uttrykk. Han har en gylden penn. Boken tar utgangspunkt i en annen tid enn vår og det lykkes å lage et troverdig bilde av denne tiden, også språkmessig.

Det skinner imidlertid av og til igjennom at forfatteren vil vise hvor flink han er. F.eks. er det en haug med malplasserte latinske setninger. Det virker som om forfatteren prøver svært hardt - for hardt - å være flinkesen selv.

Denne kritikken bør uansett ikke tildekke det faktum at historien om Eva er både vakker og rørende, med en mengde strålende beskrivelser og iaktagelser.