Tittel: Ingen manns land
Forfatter: Robert Wilson
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2006
Språk: Bokmål
ISBN: 8205362920
Antall sider: 297

”Ingen manns land” er Robert Wilsons tredje roman (av totalt fire) om Bruce Medway, utgitt på engelsk i 1997. Etter Wilsons suksess med blant annet den kritikerroste thrilleren ”Et lite drap i Lisboa” (på norsk i 2002), blir nå disse romanene også utgitt på norsk. De to første romanene var Mørkets makter (Bokavisens anmeldelse) og Den hvite manns grav (Bokavisens anmeldelse).

Som i de andre bøkene utspiller også denne romanen seg på kysten av Vest-Afrika, denne gangen i Benin og Nigeria. Engelskmannen Bruce Medway har jobbet som en slags ”fikser”, først og fremst for utlendinger bosatt i Afrika. For eksempel har han drevet med pengeinnkreving, forhandling, transaksjoner og lignende aktiviteter gjerne på grensen mot kriminell virksomhet. I denne boken, som ser ut til å finne sted et par år etter ”Den hvite manns grav”, har han imidlertid etablert sitt eget private etterforskningsfirma sammen med den tidligere politimannen Bagado, som også har opptredd i de to første bøkene.

Oppdragene står ikke akkurat i kø for Medway og Bagado, men i begynnelsen av bokene blir de ihvertfall oppsøkt av forretningsmannen Napier Briggs, som hevder å ha blitt svindlet for to millioner dollar. Nå har han imidlertid fått tilbud om å få pengene tilbake kontant, men han vil ha Medway tilstede under overrekkelsen. Dette går selvsagt ikke som planlagt. I stedet for å motta pengene blir Briggs bortført men dukker snart opp død og lemlestet. Nå blir Medway oppsøkt av Selina Aguia, Briggs’ datter og forretningspartner som både vil ha tilbake pengene og hevn over farens mordere. Etter hvert som handlingen skrider frem ser det ut til at mordet har sammenheng både med dumping av kjemisk avfall og hvitvasking av mafiapenger, og til slutt blir Medway involvert i en ulovlig handel med plutonium.

Robert Wilson har selv bodd i Vest-Afrika, og som nevnt i de tidligere anmeldelsene har han god kjennskap til tilværelsen der. Han maler et bilde av Vest-Afrika som er svært dystert, med omfattende vold og korrupsjon, samt enorme forskjeller mellom en liten rik elite og en stor mengde fattige. Igjen klarer Wilson å gi boken en spesiell dyster atmosfære som i stor grad bidrar til leseropplevelsen.

Problemet med denne romanen er imidlertid noe av det samme som med ”Mørkets makter”, nemlig at selve plottet har en tendens til å bli altfor komplekst, med så mange personer involvert at det blir vanskelig å holde oversikten. I særlig den midterste delen av boken synes jeg også handlingen mangler ”driv”, noe som særlig kan bli et problem med et så uoversiktlig plott. ”Den hvite manns grav” var helt klart bedre på dette området. Når dette er sagt, så er boken allikevel helt klart verd å lese, ikke minst på grunn av miljøbeskrivelsen og atmosfæren.

Boken er altså en direkte oppfølger til ”Mørkets makter” og ”Den hvite manns grav”, men kan fint leses uavhengig av disse. Dersom man uansett har tenkt å lese alle bøkene, bør man imidlertid lese dem i riktig rekkefølge.