Tittel: Gjennom den hvite manns grav – i gummibåt!
Forfatter: Helge Hjelland
Utgitt: 2006
Forlag: Norsk bokforlag
Språk: Bokmål
ISBN: 9788270073009
Antall sider: 235

Gjennom den hvite manns grav – i gummibåt! er fortellingen om Helge Hjellands tur på elven Niger. Elven er hele 4178 kilometer lang (Afrikas tredje lengste etter Nilen og Kongo) og flyter fra fjellene i Sierra Leone, tar en lang omvei opp til Sahara før den snur og renner ut i Niger-deltaet i Nigeria.

Helge Hjelland reiser altså langs hele elven, og attpåtil i gummibåt. Man kan selvsagt lure på hvorfor noen ønsker å legge ut på en slik tur helt alene, og Hjelland vet det knapt nok selv, men det har uansett blitt god underholdning ut av det.

Fra Sierra Leone går turen gjennom Guinea, Mali, Niger og Nigeria. Hjelland kommer opp i allverdens problemer, eller kanskje vi heller skal si utfordringer, og virker nesten umenneskelig utholdende, for han er aldri inne på tanken å gi opp. Han treffer på alt fra farlige dyr til rasende folkemengder, korrupte grensevakter og oljeforurensning. Men først og fremst treffer han vennlige og gjestfrie innfødte, og Hjelland viser hele tiden stor respekt og ydmykhet for den lokale kulturen.

Et av høydepunktene i boken er skildringen av turen gjennom Niger-deltaet. Her finnes det store oljereserver som utvinnes av utenlandske selskaper. Hjelland opplever flere tilfeller av omfattende miljøforurensning som følge av oljeutvinningen, i mange tilfeller uten at lokalbefolkningen har blitt kompensert gjennom andre goder som økt velstand. Det er derfor kanskje ikke overraskende at innbyggerne i disse områdene i mange tilfeller er fiendtlig innstilt ovenfor fremmede, og i følge Hjelland blir det nesten opptøyer når en rasende folkemengde bestemmer seg for å ”ta ham”. (Tomm Kristiansen diskuterer forøvrig problematikken rundt oljeutvinning i Niger-deltaet i større detalj i sin utmerkede bok Afrika – en vakker dag, se min anmeldelse).

Som reiseskildring er dette en svært spennende bok. Det er imidlertid ikke boken for de som først og fremst er interessert i afrikansk kultur og historie. Hjelland gjør noen spede forsøk på å sette turen inn i en større sammenheng, men fokus er først og fremst på opplevelsene hans under reisen. (Sånn sett er boken den diametrale motsetning til Automobil av Morten Strøknes, se min anmeldelse).

Hjelland er nok ikke verdens mest begavede forfatter, så boken er ikke noe litterært mesterverk. Språket har litt preg av ”skolestil”, men for en type bok som dette, synes jeg ikke det er noe stort problem. Imidlertid kunne det ha vært nyttig med en ekstra omgang korrektur før utgivelse, da teksten inneholder enkelte skrivefeil, samt at kapittel 12 ender midt i en setning. På den positive siden, så har boken masse flotte fargebilder fra turen, samt et kart over Vest-Afrika, hvor mange av stedene Hjelland kommer forbi er merket av.

Totalt sett er dette en flott bok for alle som liker reiseskildringer.