Tittel: Automobil
Forfatter: Morten A. Strøknes
Utgitt: 2004/2006
Forlag: Kagge
Språk: Bokmål
ISBN: 9788248906049
Antall sider: 392

Kommunismen falt spektakulært sammen i 1989, men hvordan har det egentlig gått med landene etterpå? Sammen med sin kone, Rita, drar Strøknes fra Oslo, gjennom Sverige, tar ferjen til Latvia og kjører deretter i løpet av to måneder gjennom Latvia, Litauen, Hviterussland, Ukraina, Moldova, Romania og Bulgaria før turen avsluttes i Tyrkia.

Underveis intervjuer Strøknes forskjellige personer, både politikere, intellektuelle og vanlige mennesker slik at vi får et innblikk i både dagliglivet og hvilke utfordringer landende fremdeles står ovenfor. I tillegg får vi en grundig historisk gjennomgang underveis.

Høydepunktet i boken er for meg kapitlet om Transdnestr. De færreste vil ha hørt om dette landet, og i følge resten av verden er det ikke noe selvstendig land i det hele tatt, men en del av Moldova. Befolkningen er hovedsakelig russere, mens resten av Moldova har sterke bånd til Romania. Det kom derfor raskt til konflikt da Moldova ble selvstendig i 1991 etter Sovjetunionens sammenbrudd. Kort tid etterpå erklærte Transdnestr seg som uavhengig republikk, og siden de hadde restene av Sovjetunionens 14. armé på sin side, samt tilgang på enorme våpenlagre som var ment å stoppe en NATO-invasjon, hadde resten av Moldova lite å stille opp med.

Ingen land har opprettet diplomatiske forbindelser med Transdnestr. I følge Strøknes ville det neppe være mye å tjene på å danne slike forbindelser heller, for Transdnestr er et økonomisk katastrofeområde:

Utover nittitallet gikk det imidlertid stadig verre med Transdnestrs økonomi. Ikke en eneste økonomisk reform i retning markedsøkonomi er blitt gjennomført, og befolkningen har måttet betale for sin kommunisme. Inflasjonen har vært på mange tusen prosent.

Bokens kanskje morsomste episode er når Strøknes treffer den nigerianske fotballproffen Chidi på en restaurant i Tiraspol, ”hovedstaden” i Transdnestr. Han er toppscorer på topplaget FC Sheriff, men ønsker seg bort, for selv om lønnen er god, så er ligaen den verste i Europa og kampene går nesten uten tilskuere. (De svært fotballinteresserte vil forøvrig vite at Chidi fikk sitt ønske oppfylt når han havnet i CSKA Moskva, og var med på å vinne UEFA-cupen i 2005.)

Men Strøknes er ikke utelukkende negativ til Transdnestr:

Etter alle målestokker burde folk i Transdnestr hatt det helt forferdelig. Det synes ikke å være tilfellet. Ungdommene henger rundt i parkene. De kjeder seg, slik ungdom har en tendens til, men utstråler samtidig en grunnleggende sunnhet og tilfredshet.

Det er sikkert flere enn meg som etter å ha lest boken vil synes Transdnestr høres ut som et fascinerende sted å besøke.

Betraktet som reiseskildring er Automobil langt fra det mest dramatiske jeg har lest. Egentlig har ikke reisen så veldig stor betydning, bortsett fra å binde sammen de forskjellige historieleksjonene til Strøknes. Bare unntaksvis, slik som i kapitlet om Transdnestr, får opplevelsene underveis avgjørende betydning og bidrar til å gi leserne større innsikt.

Som innføring i Øst-Europeisk kultur og historie er det imidlertid en svært interessant bok. Strøknes har tydeligvis stor kunnskap på disse områdene og er flink til å formidle dette på en leservennlig måte. Bakerst i boken er det forøvrig tre historiske kart som er svært nyttige. Merkelig nok er det ikke funnet plass til et kart med de nåværende grensene og reiseruten plottet inn, noe som helt klart burde vært med.

Automobil kan trygt anbefales til alle som er interessert i å lære mer om Øst-Europas historie og kultur.