Etter Wilsons suksess med blant annet den kritikerroste thrilleren ”Et lite drap i Lisboa” (på norsk i 2002), blir nå disse romanene også utgitt på norsk.
Romanen utspiller seg på kysten av Vest-Afrika, denne gangen i Elfenbenskysten og Liberia. Engelskmannen Bruce Medway jobber som en slags ”fikser”, først og fremst for utlendinger bosatt i Afrika. For eksempel driver han med pengeinnkreving, forhandling, transaksjoner og lignende aktiviteter gjerne på grensen mot kriminell virksomhet.
Handlingen i denne romanen finner sted bare noen måneder etter hendelsene i den første boken Mørkets makter (se Bokavisens anmeldelse). I begynnelsen av boken møter vi en blakk Medway som pleier en solid bakrus i en bar på Elfenbenskysten. Plutselig står imidlertid oppdragene i kø for ham. Først skal han avlevere en pakke med ukjent innhold for den avskyelige Feite-Paul, og snart får han beskjed om å være ”barnevakt” for en engelsk rikmannssønn som kommer til Vest-Afrika for å kjøpe diamanter. I tillegg skal han sparke danske Kurt Nielsen som handler med bassianøtter for den syriske millionæren B.B, som Medway står i dyp gjeld til. Ganske fort vikler disse oppdragene seg inn i hverandre og stadig flere av personene som introduseres blir funnet drept på en bestialsk måte av en ukjent gjerningsmann. Morderen kalles ”Leoparden” fordi han bruker metallklør til å sprette opp buken på ofrene sine.
Bakteppet for romanen er borgerkrigen i Liberia, en krig de færreste norske lesere vil ha noe særlig kjennskap til. Alle likheter med faktiske personer eller hendelser er angivelig utilsiktet, men det må vel sies å være en overdrivelse. Wilson har riktignok endret navn på enkelte faktiske personer (Charles Taylor kalles for Samson Talbot, Prince Yormie Johnson for Jeremiah Finn, mens Samuel Doe bare refereres til som presidenten), men bortsett fra dette har de historiske hendelsene som inngår i handlingen stort sett 100% likhet med virkeligheten. Historien bak disse hendelsene, som Medway etter hvert nøster opp, blir selvfølgelig ren fiksjon.
Robert Wilson har selv bodd i Vest-Afrika, og demonstrerer igjen at han har god kjennskap til tilværelsen der.
Nok en gang maler han et bilde av Vest-Afrika som er svært dystert, med omfattende vold og korrupsjon, samt enorme forskjeller mellom en liten rik elite og en stor mengde fattige. På samme måte som i den første boken i serien, klarer Wilson å gi boken en spesiell atmosfære som i stor grad bidrar til leseropplevelsen.
Mørkets makter var noe skuffende da jeg ikke syntes handlingen var altfor spennende. Heldigvis er denne boken betydelig bedre på dette området. Riktignok kan det blir noe uoversiktlig på grunn av det relativt store antall personer som introduseres, men selve handlingen er mye mer leservennlig enn i Mørkets makter. Historien drives hele tiden fremover av nye begivenheter og det er masse ”twists and turns” før vi får løsningen helt til slutt.
Boken er en direkte oppfølger til Mørkets makter, men kan fint leses uavhengig av den. Siden en del personer introduseres og beskrives i den første boken, kan det imidlertid være en fordel å lese Mørkets makter først, selv om denne altså ikke holder samme nivå.