Askepotts dagbok
Forfatter: Martin Elmer
Forlag: Forlaget Kristiansen

En roman formet som en 14-årig dansk jentes dagbok gjennom et år av hennes liv, kan vekke skepsis hos enkelte. Den skepsisen bør ryddes av veien, for denne boken er både dyp og underholdende.

Pia er en tenkende ung jente som bor sammen med sin politikermamma og med en pappa som er kokk på en plattform og hjemme i perioder. Hun har en lillebror som liker å kle seg i jenteklær, en storebror som er homo og en storebror som liker å spille blokkfløyte i en motorsykkelklubb. I huset bor også besteforeldre som liker å spille kort og være opp hele natten. Hun har oldeforeldre, hvorav oldefar liker Henry George.

Vår 14-årige forteller er en tenksom og kritisk jente. Hun er familiens Askepott som tar ansvar og holder orden på ting. Hun bringer oss med seg gjennom store og små hendelser i hverdagen. Kjærlighet og død. Boken er så godt fortalt at det er lett å la seg rive med inn i hennes lille liv.

Martin Elmer er en 76 år gammel dansk forfatter med over 40 bøker bak seg. Han er uredd og kontroversiell. Han har nok levd et interessant liv. I løpet av den tiden har han tatt til seg en mengde visdom og språklige uttrykk. Han må ha vært en skarp iaktager. Dette får han formidlet gjennom pennen til 14 år gamle Pia.

Og heri ligger bokens store styrke. Den inneholder et hav av morsomme og tankevekkende små litterære godbiter. Det er så mange at det kunne bikket over til å være platt, folkelig komedie, men kvaliteten og dypheten gjør det tvert imot til en ubetinget fornøyelse å lese boken. Jeg kan ikke la være å bringe en rekke eksempler på godbiter:

"Henny går alltid med en genser så stram at guttene nesten ikke får puste." (s.10)

"Dette gjentok seg hver kveld. Etterpå holdt jeg på å forgå av nysgjerrighet. Men ingenting nyttet. Pappa lot meg hver kveld trekke kniven én gang gjennom furen. Den ble dypere og dypere. Så kom den kvelden det ikke lenger var noen fure. Mitt siste riss delte planken i to stykker." (s. 34)

Boken inneholder en fin blanding av humor og visdom

"En dag sluttet vi å leke med dukker og hoppe paradis. Men de der ... de vil være tullete etter fotball hele livet." (s. 104)

Menn tas på kornet igjen og igjen i boken.

"Det har fått Dijana til å love seg selv aldri å glemme at alderdommen trenger så lite, men trenger det desto mer." (s. 123)

"Man kan bli gammel på et hvilket som helst tidspunkt i livet. Som oftest skjer det når man er mellom 25 og 30." (s. 55)

Boken er spesiell vakker med tanke på eldre mennesker og deres forhold til livet. Boken er faktisk en gjennomgående hyllest til livet. En kritisk - men uforbeholden hyllest.

Jeg håper virkelig at mange mennesker leser denne boken, det er ikke ofte jeg har en så god følelse etter å ha lest en bok.