Kupermann
Forfattere: Dag Evjenth (tekst) og Gunilla Holm (illustrasjoner)
Forlag: Schibsted Forlagene

I 2002 forlot Gunilla Holm TV2 etter � ha underholdt med ukentlige hit og filmlister med sitt vinnende vesen og mye skj�nnhet. Glede er hva hun gav med sitt str�lende jeg.
Men hun ville mer.

Hun ville male kuer.

Og det i alle utgaver av menneskelige situasjoner, og d�t er artig. Bildene er b�de fargerike og rene. Situasjonskomikk.
Sjarmen i bildene og det som b�rer rene streker og gir dem liv. Glade farger f�r frem glede.
Man tenker... barn. Barnestreker, glade farger, i de mer voksnes situasjoner.
F� blir grinete av slikt.

Kunst er smak og behag, og har en spennvidde som g�r fra den ene ytterligheten til den andre, men den humoristiske kua gj�r ingen skade, og d�t skader den.
Den er for snill.
Det dumsnille f�r frem sympati og selvironi, p� en enkel m�te.
Dag, du splintrer den verdenen.
Du frar�ver meg fantasien, med noe som f�r f�lelsen av � v�re fyllesjuk p� et gladkristent sommerarrangement.

Jeg vil ha de teite kuene for meg selv. More meg med mine komedier. I mitt hode.
For det er "kunst", og jeg f�r lese hva jeg vil. Og dette vil jeg helst ikke lese.

Det blir som et kryssord, enkle ord i synonym. Hvor man h�per finne ny kunnskap og tenker fritt. For deretter � bli avspist med noe s� enkelt. Bildet "Albinoku" er ett klart eksempel, og bildet er som f�lger:
En hvit ku med gr�nne flekker p� utsiden av seg selv og med p�f�lgende tekst: "gresset er gr�nnerer p� utsidene av kua"
Ordtak hvor klare ting og tr�tte sitater er byttet ut med ordet "ku"

Eller:
"Jeg gikk en tur p� l�ven
da h�rte jeg fra oven
en ku som sa: Moo-moo
Og bildet som f�lger er et gj�kur hvor gj�ken er byttet ut med en ku

D�t var faktisk ganske morsomt, tror jeg smiler litt n�.
Bytte ku mot gj�k. En personlig �pning.
Fant litt humor i det.

Fin hver for dere, men sammen er dere katastrofe

Takk skal dere ha, og takk for forskjellen.