Kupermann
Forfattere: Dag Evjenth (tekst) og Gunilla Holm (illustrasjoner)
Forlag: Schibsted Forlagene

I 2002 forlot Gunilla Holm TV2 etter å ha underholdt med ukentlige hit og filmlister med sitt vinnende vesen og mye skjønnhet. Glede er hva hun gav med sitt strålende jeg.
Men hun ville mer.

Hun ville male kuer.

Og det i alle utgaver av menneskelige situasjoner, og dèt er artig. Bildene er både fargerike og rene. Situasjonskomikk.
Sjarmen i bildene og det som bærer rene streker og gir dem liv. Glade farger får frem glede.
Man tenker... barn. Barnestreker, glade farger, i de mer voksnes situasjoner.
Få blir grinete av slikt.

Kunst er smak og behag, og har en spennvidde som går fra den ene ytterligheten til den andre, men den humoristiske kua gjør ingen skade, og dèt skader den.
Den er for snill.
Det dumsnille får frem sympati og selvironi, på en enkel måte.
Dag, du splintrer den verdenen.
Du frarøver meg fantasien, med noe som får følelsen av å være fyllesjuk på et gladkristent sommerarrangement.

Jeg vil ha de teite kuene for meg selv. More meg med mine komedier. I mitt hode.
For det er "kunst", og jeg får lese hva jeg vil. Og dette vil jeg helst ikke lese.

Det blir som et kryssord, enkle ord i synonym. Hvor man håper finne ny kunnskap og tenker fritt. For deretter å bli avspist med noe så enkelt. Bildet "Albinoku" er ett klart eksempel, og bildet er som følger:
En hvit ku med grønne flekker på utsiden av seg selv og med påfølgende tekst: "gresset er grønnerer på utsidene av kua"
Ordtak hvor klare ting og trøtte sitater er byttet ut med ordet "ku"

Eller:
"Jeg gikk en tur på låven
da hørte jeg fra oven
en ku som sa: Moo-moo
Og bildet som følger er et gjøkur hvor gjøken er byttet ut med en ku

Dèt var faktisk ganske morsomt, tror jeg smiler litt nå.
Bytte ku mot gjøk. En personlig åpning.
Fant litt humor i det.

Fin hver for dere, men sammen er dere katastrofe

Takk skal dere ha, og takk for forskjellen.