Ikke bare appelsiner
Forfatter: Jeanette Winterson (Hennes hjemmeside)
Forlag: Bazar

Boken handler om Jeanette og hennes oppvekst. Hun blir adoptert av en svært religiøs kvinne som vil oppdra henne til å å bli den misjonæren hun selv ikke ble.

"Etter den dagen ble jeg skydd av alle på skolen. Hadde det ikke vært for min overbevisning om at jeg hadde rett, ville jeg vært svært ulykkelig" (s. 67)

Dette sitatet sier mye om Jeanettes liv. Forfatteren kjenner det livet hun skildrer og gjør det godt. Det er et liv med en absolutt tro på at ens egen lille menighet har rett, men det er ikke noe ulykkelig liv. Troen fjerner ulykken.

Vi følger hovedpersonen kronologisk, men det er bare en del av boken. Mellom hovedlinjen kan man lese små, vakre fortellinger som gir ekstra kjøtt på benet. Parallelle historier fra alternative verdener som kaster lyser på de problemstillinger som beskrives.

Boken inneholder mye visdom og kritikk av det bestående, skildret med en dikters ynde. Hør bare på det følgende sitatet:

"Sivilisasjonens saltkjøtt som rumler i magen. Forstoppelse var et stort problem etter Den andre verdenskrig. ikke nok fiber i kosten, for mye raffinert mat. Om en alltid spiser ute, kan en aldri være sikker på hva en får i seg, og ferdigtygd kunnskap gir ingen mosjon.

Råtten, råtnende.

Her er et råd: Om du vil beholde dine egne tenner, så smør dine egne brødskiver..." (s. 137)

Det er mange forfattere som skriver bra og Jeanette Winterson er absolutt en av dem. Det mer imponerende er hvor spennende hun skriver. Ikke med tanke på noe krimelement i selve historien, men med tanke på hvordan boken er satt sammen. Mellom hovedrettene er det hvileretter som lar storyen fordøye samtidig som hjernen skjerpes. Imponerende.

Jeanettes oppvekst møter selvsagt skjær i sjøen. Hun finner ut at hun har det som man i menigheten kaller "perverse lyster". Hennes kamp for aksept av alle sider ved seg selv er kanskje det bærende temaet i boken. En viktig problemstilling som fremstilles på en måte som gir de nødvendige nyanser. Det religiøse kritiseres, men det fordømmes ikke. Troen avfeies ikke, men problematiseres.

Kanskje er det beste i boken hvordan det enkle kombineres med det vanskelige. Forfatteren skriver nesten banalt enkelt og rett frem om Jeanette. De alternative historiene er derimot til dels svært dype og vanskelige å få tak på. Boken må sikkert leses flere ganger før alle poengene faller på plass. Boken er således stimulerende variert.

Dessuten ble jeg overrasket over slutten...