Anne Holt bruker kontrafaktisk historieskrivning som utgangspunkt for sin nye krimbok ”Presidentens valg”. Hun lar USAs president Bush tape valget han faktisk vant i 2004. Vinneren er i stedet en kvinne fra Demokratene med norske aner; Helen Lardahl Bentley. Naturligvis legger USAs første kvinnelige president sitt første utenlandsbesøk til fredelige Norge på selveste 17.mai. Presidenten forsvinner fra et nytt hotell like ved Oslo S. Om alle veier fører til Rom fører de i hvert fall vekk fra Oslo S. Kameraer og sensorer avslører at ingen har gått inn eller ut at presidentens rom. Dermed prøver Holt seg på en kriminell klassiker; det lukkede roms mysterium. Hvorfor – og ikke minst hvordan – presidenten forsvant, er de spørsmålene politiet må finne svaret på. I konkurranse mer enn samarbeid med amerikanernes egne krefter.
Handlingen raser av gårde i kjent Holt-stil; kjappe skifter der personer og scener som ikke har noe med hverandre å gjøre syes sammen mot en felles slutt der løsningen på mysteriene som regel finnes. Det lukkede roms mysterium har som oftest sin løsning, så også her.
Er dette en god bok? En god kriminalroman? Det kommer an på om man tror på historien. På vinklingene og løsningene. Holt er en dreven forfatter, med mange bøker bak seg. I et stadig stigende forfatterskap. Dermed møter leserne bøkene hennes med forventning. Det er flere bøker siden Holt la av seg den klassiske politieefterforskningen, til fordel for såkalte profilere som analyserer gjerningspersonens psyke, og der finner motivet og dermed løser saken. Holts helt Hanne Wilhelmsen er mer en biperson enn selve helten, men hun bidrar med godt politihåndverk fra sin pensjonstilværelse på hippe østkanten. Nyere helter som Inger Johanne Vik og Yngvar Stubø er mer fremtredende, men hele triumviratet må til for å løse gåten om presidentens forsvinning.
Boken har fått blandede kritikker, og det går mest på om boken er troverdig. Jeg synes ikke svaret Holt har valgt på hvorfor og hvordan er umulig å forestille seg kan ha skjedd. Mest av alt synes jeg boken lanserer noen underliggende temaer som har vært lite belyst i andre anmeldelser: Terrorister trenger slett ikke å ha religiøse eller individoverstigende motiver. I kriminallitteraturen er hat, hevn, kjærlighet og grådighet tradisjonelle motiver. Har man ressurser og fantasi, kan en enkelt persons ønske om f.eks hevn skape en terrorhandling. Dessuten belyser Holt hvordan kvinner i maktposisjoner kan være sårbare på helt andre måter enn menn. Fra Sverige har vi sett hvordan skandaleønskende gravejournalister bringer fortidens handlinger frem i lyset. Effekten er ukjent, men kan være svært forskjellig for menn og kvinner. Det er nettopp den handlingen som ligger i fortiden som avgjør effekten. Fordi menn og kvinner har ulike hemmeligheter, og reagerer forskjellig når hemmeligheten avdekkes.
At Holt har en annen løsning på tyveriet av Skrik og Madonna i boken enn i virkeligheten, er bare som det skal være. Litteraturen er en alternativ virkelighet. Da må fiksjonen naturligvis kunne ta virkelighetens plass. At Holt hevder Bush bare kunne vinne gjenvalget i 2004 med de religiøse velgernes hjelp, tyder derimot på dårlig research. Eller ønsketenkning. For det var jo helt andre som hjalp Bush til seier. I virkeligheten.