Boken er både en personlig beretning og en debattbok. Vi følger forfatteren fra oppveksten i Benin, via opphold i Frankrike og Spania, til han slår seg ned i Norge. Den viktigste delen av boken er imidlertid en drøfting av utfordringene med å bli integrert i det norske samfunnet.
Det kanskje største problemet for mange innvandrere fra utviklingsland er å skaffe seg arbeid. Anoumou forteller i ganske stor detalj om hvordan han søkte på et stort antall jobber (hovedsakelig i det offentlige), hvor søknadene hans enten ”forsvant” på merkelig vis eller han, til tross for omfattende kvalifikasjoner, ikke ble funnet kvalifisert. I mange av disse tilfellene mener han seg utsatt for mulig diskriminering. Imidlertid åpner han for at det kan skyldes en kultur med ”innavl” i den offentlige forvaltningen og at det ikke bare er utlendinger som blir utsatt for denne ”proteksjonismen”. I alle tilfelle mener han det er samfunnet som er den store taperen, ved at skattebetalerne ender opp med å måtte finansiere sosialhjelp til dyktige folk, samtidig som det offentlige stagnerer i mangel av nye impulser. Anoumous har imidlertid ingen tro på kvotering av innvandrere for å rette opp skjevhetene. Han slår klart fast at den enkelte søker må vurderes ”ut fra sin kompetanse, uavhengig av kjønn, rase eller andre kriterier som ikke har noen ting med stillingen å gjøre”. I stedet mener han det er endringer i verdier og holdninger som må til.
Anoumous tar også et kraftig oppgjør med norsk ”snillisme”. Han hevder at en ”snillistisk mangel på krav” gjør innvandrerne en bjørnetjeneste og hindrer reell integrering. For eksempel kan han ikke forstå at det ikke var nødvendig å beherske det norske språket for å få innvilget statsborgerskap. I det hele tatt mener han politikerne har vært for lite villige til å stille kritiske spørsmål angående innvandring og integrering, med Carl I Hagen som et unntak.
Helt sist i boken foreslår Anoumous en rekke konkrete tiltak for å forbedre integreringen. Han skisserer også det han mener er de viktigste hindringene man står ovenfor.
Totalt sett gir boken et viktig perspektiv på utfordringene i forbindelse med integrering. Boken kan nok oppfattes som litt rotete i sin oppbygning, men den er allikevel svært lettlest. Den har forøvrig vunnet Lockert forlags essaykonkurranse for forfattere med minoritetsbakgrunn.