Akhila er en ugift 45 år gammel indisk dame som har brukt livet til å stelle for andre i stedet for å leve sitt eget liv. En dag kjøper hun en togbillett og reiser vekk. Hun havner i en damekupe med fem andre kvinner, alle med ulik livshistorie.
I boken beskrives alle disse fem skjebnene sammen med Akhilas egne erindringer. Det er seks vakre og personlige fortellinger om svært forskjellige liv. De kretser imidlertid alle om det samme temaet. Kvinners rolle i et tradisjonsbundet samfunn der kjønnsrollene plasserer mannen på toppen.
Beskrivelsene av helt hverdagslige handlinger er lyriske. Anita Nair har et nesten magisk grep om språket. Det er levende og inneholder et hav av bilder. Samtidig er historiene vevd inn i hverandre på en måte som gir en god flyt i fremstillingen. Kvinnenes fortellinger finner sin naturlige plass i Akhilas tankemessige utvikling.
Janaki er en eldre kvinne som tvilte på kjærligheten til sin mann, inntil hun innser hvordan han er en naturlig del av livet hennes.
Sheela er en ung kvinne hvis bestemor lærer henne at hun kun skal pynte seg for sin egen skyld.
Margaret lærer seg å temme sin mann og få kontroll på en spesiell måte.
Prabha Devi finner tilbake til seg selv og oppdager at det er mulig å leve fullt og helt
Marikolanthu blir voldtatt og nekter å ha noe med sin sønn å gjøre.
Det som binder alle disse fortellingene sammen er Akhilas historie. Hun må ta ansvaret for familien når hennes far dør. Hun blir således ikke gift, men tvert imot nærmest en tjenestepike for resten av familien. Hun finner kjærlighet, men tør ikke leve den ut av hensyn til hva andre vil synes.
Når hun setter seg på toget har hun allerede tatt det store skrittet. Livet må endres! Boken tar for seg hvilken endring som er mulig og ønskelig. Dette er en bok om kvinnefrigjøring. En feministisk roman med handling fra et land der tradisjonelle kjønnsroller fortsatt dominerer.
Boken har imidlertid en betydelig større dybde. Den stiller spørsmålet om hva som er er det gode liv.
Akhila oppdager at hun liker å være alene. Hun har ikke lenger betenkeligheter med hvordan livet hennes vil bli hvis hun bor alene. Det blir kanskje ikke slik hun har drømt om, men i hvert fall vil hun gjøre et forsøk på å finne det ut. Og kanskje det er bare det hun trenger å kreve av livet nå. At hun får lov til å prøve å oppleve det...