Begrav lenkene. Kampen mot slaveriet
Forfatter: Adam Hochschild
Forlag: Pax

Slaveriet var en selvf�lge som f� andre enn slavene selv stilte sp�rsm�l ved. Forfatteren viser i sitt imponerende verk hvordan britene ikke reagerte spesielt p� det umenneskelige og grusomme ved slaveriet, f�r en velorganisert og gjennomtenkt kampanje gav innblikk i alle sider ved slaveriet.

Hvor er sporene av slaveriet, som var s� omfattende og s� selvf�lgelig tilstede i hver avkrok p� kloden? Slaveskipene finnes det intet igjen av. Selv om plantasjene finnes i Vest-India er slavenes skur borte. Sukkerm�ller, der slavene fikk knust armer og ben i det ubeskyttede arbeidet, er borte. I Afrika st�r fortsatt noen av slavefortene, et endog som presidentbolig. Havnene i England som slaveskipene la ut mot Afrika fra, er ikke til � kjenne igjen. Og trykkeriet der de 12 mennene samlet seg for � begynne kampen, er borte. � reise et monument over slaverimotstanderne William Wilberforce, Granville Sharp, Thomas Clarkson, James Stephen, John Newton (kaptein p� et slaveskip, som skrev �Amazing grace�), Olaudah Equiano og Elisabeth Heyrick - og fortelle eftertiden om hvilken kamp de kjempet � er hva Adam Hochschild har gjort. Og hvilket monument!

Hochschild forteller om hvordan slavehandelen var organisert, og hvor dypt den grep inn i det britiske samfunnets velferd og hverdag. Selv den anglikanske kirken eiet store plantasjer i Vest-Inda der slaver gjorde arbeidet. Slaveeierne brukte inntekter til �oppbyggelig� arbeid, som � bygge kirker og grunnlegge skoler for fattige. � avskaffe slaveriet og frigj�re slavene ble gjort til to forskjellige m�l. � avskaffe slaveriet bet�d ikke automatisk � frigj�re slavene.

Slaverimotstanderne hadde en tung og vanskelig kamp foran seg. Kun hver femte mann og ingen kvinner hadde stemmerett. Tilhengerne av slaveriet hadde uforholdsmessig stor makt i parlamentet. Blant dem var Banastre Tarleton, kjent som frihetsknusende britisk offiser i Mel Gibson-filmen �The Patriot�. Den eneste gruppe som konsekvent motarbeidet slaveriet p� begge sider av Atlanteren var kvekerne. Men de var utestengte fra offentlige embeder. Kun medlemmer av den anglikanske kirke hadde stemmerett, var valgbare til parlamentet og hadde adgang til embedsverkets posisjoner. N�r briter flest levet uten de rettigheter vi i dag tar som en selvf�lge � hvorfor skulle de engasjere seg i slavenes situasjon? Det vakte da ogs� forbauselse at slaverimotstanderne kjempet sin kamp �helt uten personlig vinning�.

De 12 mennene ville opplyse briter flest om alle sider ved slaveriet; om hvor grusom transporten p� slaveskipene var, om hvordan hverdagen til den enkelte slave var, og ikke minst om hvilke produkter i den vanlige brites liv som var produsert av slaver. Sukkeret var den overlegent viktigste varen slaveriet forsynte britene med.

�yenvitneskildringer ble samlet, fra sj�menn som ble sjanghaiet til jobb p� slaveskip, fra leger som skulle s�rge for at �varene� (slavene) kom helskinnet frem til slavemarkedene i den nye verden, fra personer p� plantasjene som s� hvilke k�r slavene arbeidet og levet under. Og ikke minst fra slaver som hadde vunnet sin frihet. Alle sider ved slaveriet skulle bringes s� tett inn p� britene som mulig. Til og med slavelenker ble kj�pt inn til bruk i opplysningsarbeidet.

I et samfunn der de f�rreste drev med politisk virksomhet, og sv�rt f� hadde tilgang til parlamentet, ble petisjoner fra valgdistrikter, menigheter, og organisasjoner brukt som den vanligste m�ten � henvende seg til parlamentsmedlemmene. Og parlamentet ble oversv�mmet av petisjoner. Det ble laget tegninger av slaver som henvendte seg til hvite med sp�rsm�let �Er ikke jeg ogs� en venn og bror?�.

I v�re dager ville metodene slaverimotstanderne brukte v�rt velkjente og dagligdagse. Men ikke i ti�rene rundt 1800. P� oppsiktsvekkende kort tid skapte slaverimotstanderne en ny politisk kultur i Storbritannia.

At en r�mt slave skulle klare � organisere et oppr�r og en motstandskamp som skulle beseire de to st�rste europeiske milit�rmaktene, ville kanskje h�res ut som fantasi. Men Toussaint L�Ouverture ledet oppr�ret p� St. Domingue f�rst mot franskmennene og s� mot britene. Napoleon fikk s� store problemer med oppr�ret at han m�tte frigj�re penger og soldater. Dermed ble Louisiana (som den gang var langt st�rre enn dagens amerikanske delstat) solgt til USA. Britene var heller ikke fremmede for � frigi slaver. Under den amerikanske uavhengighetskrigen ble slaver lokket med frihet om de kjempet for britene, mot amerikansk uavhengighet og frihet.

Idag tenker vi p� den franske revolusjon som et viktig skritt fremover for � utbre ideen om individuell frihet. Men i Storbritannia f�rte frykten for revolusjon til at viktige personlige rettigheter ble avskaffet, og forble det inntil kampen mot Napoleon var vunnet. Dette satte ogs� kampen mot slaveriet tilbake.

Adam Hochschild har beg�tt en viktig historisk dokumentasjon av en av de viktigste kampene i menneskehetens historie; � sikre at personlig frihet er noe som gjelder alle mennesker uavhengig av hudfarve og etnisk opprinnelse.

Han trekker frem de personer som hver p� sin m�te sto i spissen for kampen mot slaveriet, med alle deres s�regenheter og pussigheter. Hochschild viser hvordan de utfylte hverandre og kjempet p� ulike arenaer for et felles m�l. Og da kampen var vunnet begynte en ny kamp; for � fremheve sin egen rolle.

Selv om slaveriet ble opphevet i Storbritannia, levet de i beste velg�ende mange andre steder i verden. Og det skulle g� lang tid f�r andre enn britiske slaver fikk sin frihet.

Adam Hochschild viser at hvert enkelt menneske kan gj�re en forskjell. Om man bestemmer seg for � kjempe den gode kamp.

Og slaveriet eksisterer fortsatt.