VM i fotball
Forfattere: Jon Michelet og Dag Solstad
Forlag: Oktober

I skrivende stund er det mindre enn 6 timer igjen til finalen i årets VM i fotball. For å komme i stemning har jeg ikke kun benyttet meg av tv-appratet, men også av noen litterære godbiter. Dag Solstad og Jon Michelet dekket fem verdensmesterskap på rad, fra 1982 til 1998 og skrev en bok til hvert av dem. Nå er disse bøkene samlet i en flott boks og utgitt på nytt.

Bøkene er gode. Et spørsmål som jeg stilte meg før jeg leste dem var om de ville tåle tidens tann? Svaret er rett og slett at tidens tann har gjort dem bedre. Fotball er noe som gjør seg best live. Å se en kamp tre timer forsinket og kjenne resultatet er gørr kjedelig. Bøkene ble utgitt noen måneder etter mesterskapene, da det meste fortsatt var forholdsvis ferskt i hukommelsen. Nå - 8 til 24 år etterpå - er mesterparten av både detaljer og resultater forsvunnet ut av mitt hode. Det blir således litt som å oppleve et VM på nytt. Og forfatterne skriver så refererende bra at det blir en stor opplevelse rent fotballmessig.

Dag Solstad er klart best. Det er to grunner til dette. Den ene er en svakhet ved skrivestilen til Jon Michelet. Jeg vil utdype dette litt siden det er min eneste seriøse innvending mot bøkene.

Michelet har en tendens til å bable seg vekk fra saken. Mengden digresjoner og unødvendige ord kan bli irriterende høyt. Av og til treffer han, men dessverre er det ikke alltid at hans skriblerierer er i nærheten av målet. Han skriver rett og slett for langt. Solstads bidrag er korte, velredigerte og poengterte. Michelet skriver i vei. Verst er det i den første boken fra 1982 da en skrivesperre fører til en mengde rør og i boken fra 1990. Solstad bidrar her med 80 sider, mens Michelet brer seg utover 250 sider. Det er av og til lengden det kommer an på!

Den andre grunnen til at Solstad er best illustrerer hvorfor Michelets bidrag er så viktige for bøkenes helhet. Solstad har et gjennomgående riktig syn på fotballen, han holder med de riktige lagene og skjønner spillet. Hvilket betyr at hans holdninger her sammenfaller med mine. Michelet derimot er ofte helt på jordet. Og her er vi en sentral kjerne knyttet til fotball. Begge forfatterne har skjønt hva fotball handler om. Følelsesmessig nøytralitet og objektive vurderinger er noe dritt, fotball handler om engasjement og kjærlighet. Fotball er subjektivt og personlig.

Måten de to forfatterne spiller opp mot hverandre på og deres ulike innfallvinkler og fotballsyn, gjør bøkene til en storartet helhet. Bøkene ville vært mye dårligere dersom jeg bare hadde hatt Solstad å glede meg over. Ergrelse over Michelets vurderinger er en like viktig del av spillets storhet. Bøkene fanger hele fotballen.

Jeg har en venn av typen - du husker vel Brown sitt 1-0 mål og Valdano sitt 2-0 mål i kampen mellom Argentina og Vest-Tyskland i 1986 (ja, jeg måtte slå det opp selv om han nevnte det for meg for tre dager siden) - og bøkene har en dybde som gjør at også han elsker dem. De inneholder nemlig en detaljrikdom og en stemningsbeskrivelse som gjør bøkene unike. Vennen min liker for øvrig Michelet best, noe jeg tilskriver hans vektlegging av morsomme digresjoner som ikke har noe med kampene å gjøre (noe min venn allerede har fullstendig oversikt over i sitt hode).

Boken er full av litterære høydepunkter og detaljer som frisker opp bøkene selv for de som ikke er spesielt interessert i spillet. Solstad gleder seg over at Sokrates røyker som en skorstein og Michelet slåss i bakgatene. Det er historie og anekdoter. Oppturer og nedturer. Forfatterne gir i tillegg virkelig av seg selv. Det er forfriskende.

Dette en boksamling som vil overleve i mange år. Den kan brukes til både forrett, hovedrett og dessert i forhold til VM. Hvis du har lyst på enda mer etter finalen i kveld, har du dermed det perfekte nachspiel servert.

Jeg velger å avslutte denne anmeldelsen på en måte som mange vil synes er irrelevant og upassende. Noen - mine fotballmessige sjelevenner - vil imidlertid skjønne meg. Jeg gjengir et tekstutdrag fra 1994 som en hyllest til Solstad og "Fotballguden":

"Man trodde han var ferdig. Utestengt og ferdig. Men nå var han tilbake igjen. Jeg hadde sett ham på TV. Jeg var helt sikker. Maradona var tilbake igjen. For å fullføre sin historie.

[D]a må du skynde deg å forandre dine billetter, sa jeg. ... Jeg har alt billett til Boston. Jeg har alt valgt. Det er like greit. Det er samme faen hva jeg ser. Maradona er ute. Maradona fikk ikke fullført sin historie, og jeg ikke fulgt denne fullendelsen med egen øyne." (s. 78-79)

Solstad har min kjærlighet til spillet. Jeg som hadde sett så godt som alt som var vist av fotball på tv siden 1980, boikottet hele VM etter at Maradona var borte. Jeg så ikke flere kamper. Fotball er ingen spøk. Det betyr noe! Det er forfriskende å lese to gode forfattere som har skjønt dette...