Kategorier:
Søk i anmeldelsene
Månedsarkiv:
Uendeligheten i baklomma av Mike Flynn
Dersom du har fantasert om å ha en liten, overivrig nerd sittende bak øret for å hviske deg sære vitenskaplige selvfølgeligeter, da er Uendeligheten i baklomma en etterlengtet våt drøm for deg.
Av Bent Johan Mosfjell, 1. Juli 2006, kl. 23.48

Uendeligheten i baklomma
Forfatter: Mike Flynn
Forlag: Orion Forlag

Uendeligheten i baklommaUndertittelen på boken er "3000 fakta, tall og formler det er smart å kunne". Jeg likte boken. Og jeg er sikker på at det er smart å kunne innholdet i boken dersom du ønsker å bli oppfattet som svært sær. Og her ligger både styrken og svakheten i de 140 sidene med komprimert kunnskap.

På den ene siden er selvfølgelighetsnivået lagt på et nivå slik at en gjennomsnittlig blondine (slik hun fremstilles i mindre sympatiske vitser) skal kunne ha utbytte av det. Hun kan ha bruk for å vite at 1/2 = 0,5 = 50%. På den andre siden er vanskelighetsgraden så stor at mine 3 års studier av realfag på universitetsnivå ikke strekker til for å skjønne poengene. Dette forsterkes ved at boken er så komprimert at det må foretas forenklinger og snarveier. Eksempelvis er fremstillingen av Fibonacci-tallene for upresis til å være korrekt.

Styrken til boken er at veldig mye stoff er presset inn på liten plass på en stort sett forståelig måte. Spesielt synes jeg de historiske oversiktene er gode for å forstå hvordan vitenskapen har utviklet seg. Dessverre kunne det vært lest litt bedre korrektur enkelte plasser. For eksempel kan vi på side 10 lese at første bruk av null ble foretatt i India i år 900 f.Kr. På side 11 kan vi lese at "Den første bruken av null i moderne forstand kan spores tilbake til Mohamed Ibu Musa al-Khwarizmi (ca. 780-850 e.Kr)." Begge deler kan ikke være riktig.

Boken tar for seg de harde naturfaglige fagene. Det er matematikk, fysikk, data og litt elementærpartikkelkjemi, mykere realfag som biologi er eksempelvis helt utelatt. Spesielt er det lagt mye vekk på tall, noe som er bra siden dette er noe som ofte tas for gitt.

Det er litt synd å si det, men boken kunne godt ha vært kortere. Spekulering om teorier om universets begynnelse burde vært droppet og det er sløsing med papir å spandere 3 sider på logaritmetabeller for sinus, cosinus og tangens (er forresten usikker på om "logaritmetabell" er riktig navn, men siden det er mer enn 10 år siden jeg åpnet en matematikkbok, kan hukommelsen min være litt upresis på det området). Dette er ikke noe man pugger, det er noe man bruker kalkulatorer til.

Alt tatt i betraktning, så kan det imidlertid ikke underslås at boken er nyttig, spesielt som et oppslagsverk for mennesker med nysgjerrighet for nerdekunnskap. Lesverdig og underholdende er den også.

La meg avslutte med et beskrivende sitat om forholdet mellom det enkle og det komplekse. Noe som illustrerer behovet for å forstå at det enkle kan være vanskelig, men nødvendig for å skape storhet.

"Mens han malte det sixtinske kapell, kom Michelangelo i kontakt med paven, og de to mennene hadde en samtale der de diskuterte kunstnerisk talent. Da paven ba ham om å demonstrere sine legendariske evner, grep Michelangelo fatt i et stykke papir, tok opp penselen sin og tegnet - på frihånd - en perfekt sirkel."

Del denne bokanmeldelsen på:
Forfattere: