Tilbakeblikk: norske landskap i endring
Forfattere: Oskar Puschmann, Wenche Dramstad og Ragnhild Hoel
Forlag: Tun Forlag

Jeg må innrømme at jeg ble skuffet da jeg leste boken. Kanskje skyldes dette at jeg hadde spent forventningen for høyt etter Puschmanns foredrag på lanseringen?

Bokens ide er forbilledlig enkel. Et fotografi kan fryse tiden. Man leter frem gode bilder fra tidligere tider. Deretter tar man nye bilder fra nøyaktig samme fotograferingspunkt med samme vinkel og brennvidde. Den nye resultatet plasseres ved siden av det gamle bildet og vips, har man interessante dobbetlbilder.

Puschmann har vært svært flink når det gjelder å finne motiver og sørge for at resultatet blir perfekt. Her er bilder fra ulike deler av landet, til ulike tider. Noen bilder har 125 år mellom seg, mens andre et har et spenn på kun 2 år. Endringer kan skje både langsomt og hurtig. Denne delen av boken er interessant og spennende. Det eneste negative som her kan påpekes er at noen av bildetekstene lider av det samme problem som skal kritiseres nedenfor i stedet for å ta utgangspunkt i de konkrete bildene.

F.eks. skrives det til bildet på side 58 at "Norsk landbruk har alltid tilpasset seg markedsmessige og politiske forhold. Bildet fra Årnes illustrerer dette. ... Da husdyra forsvant grodde imidlertid mange ravinebelter igjen." Selv en halvblind leser kan se at den store skilnaden i akkurat det bildet er en diger vei!

Dessverre inneholder boken også mye mer enn disse bildene. Her har ambisjonene ødelagt mye av den gode enkelheten. Den er blitt erstattet med repeterende, politiserte og ikke spesielt velskrevne historiske gjennomganger av ulike, tilfeldig utvalgte temaer. Det landbrukspolitiske prosjekt gjennomsyrer langt på vei store deler av boken.

For eksempel har du følgende påstand inne i en tekst: "I dag er det lett å se at den mekaniske omformingen av naturgrunnlaget, særlig i mange lavlandsbygder, med tiden måtte ende galt." (s. 43) Den er ikke knyttet til et bilde med en argumentasjonsrekke, men fremstår som et selvstendig faktapoeng. Eksempler som dette viser en agenda.

I tillegg så er deler av argumentasjonen tvilsom. La meg sitere fra side 40 og 41:

"I hundreårsperioden fram til 1930-årene dro over 800 000 nordmenn vestover. Og for titusener av andre lokket byer og nye industristeder. Den store og billige arbeidskraften som det førindustrielle jordbruket var basert på, ble dermed gradvis redusert. Alternativet for bøndene ble å investere i redskaper som kunne erstatte de mange flittige hendene, og samtidig intensivere jordbruket på mindre og mer produktive arealer." (min uthevning)

Her gis det inntrykk av at mer effektiv drift kom som en konsekvens av at det ble færre menneskelige ressurser. Dette er et syn på industriell utvikling som ikke har noe med virkeligheten å gjøre. Hvis man i tillegg leser boken nøye, falsifiserer bokens egne tall påstanden om at det faktisk ble mindre arbeidskraft på bygdene.

På side 39 kan vi lese at befolkningstallet i Norge økte med en million mennesker mellom 1822 og 1890. På side 85 er det en graf som illustrerer forholdet mellom antall mennesker på landsbygden kontra i byer/tettsteder. I 1825 bodde ca 90% på landsbygda. I 1890 bodde ca 65% på landsbygda. Antall mennesker der har altså i perioden økt fra ca 900 000 mennesker til 1,3 million mennesker.

Noen vil kanskje kalle dette pirk. Problemet er at man i en bok har satt sammen uetterrettlig synsing med interessante historiske bildefakta. Boken ville blitt mye bedre om man hadde kuttet ut den ene delen. På den andre siden hadde vel ikke to ministre skrevet forord og flere landbruksinstitusjoner betalt for gildet dersom det ikke inneholdt politiske og kulturelle agendaer ved siden av fakta?