To: scener fra et kunsnterliv
Forfatter: Mârta Tikkanen
Forlag: Gyldendal

En voldsom kjærlighetshistorie.
Et samliv som blir fordret til grensen av det som er mulig.
Som har så store høyder og så store daler, at myten om at kjærligheten overlever alt, ikke lenger er noe tvil.
Og at tvilen mens den er der, gjør et tvers igjennom lidenskapelig og intenst samliv, så vakkert og så utrolig trist.

Marta Tikkan som 21 år gammel og vikar i Hovudstadsbladet, møter der det som etter flere år skal bli hennes skjebne.
Henri Tikkanen, en kunstner og forfatter. 11 år eldre. Gift.
Et kreativt og intenst menneske uten sidesykke. Hans behov for å overtale, hans enorme raseriutbrudd, følsomhet, tvil og lynende intelligens.
De finner hverandre umiddelbart. Deres lidenskap er henrivende.
Spenningen, ingen dager er like. Verbale pasninger, assosiasjoner, overraskende men alltid morsomme.
Måten hun beskriver ham ved deres møte.
Erotikken.
All tiden tilbrakte de sammen. Det var ingen tvil. To kunsntere. Ett samliv. Utenom alt.

Etter de begge tok steget ut av sine ekteskap og flyttet sammen, kom tre barn på rekke og rad.
Deres pasjon satte sine spor, og han elsket dem overalt.
Men etter som tiden gikk, endret ting seg i en retning det for ingen av dem ville trodd slik en utrolig kjærlighet evnet fremskaffe.

Martas egne ønsker om å skrive, som fra starten av var en av deres felles store interesser, ble stadig verre å utøve med årene.
Hans egen kunstneriske utfoldelse i tegning og litterære utgivelser var den naturligste førsteprioritet for hans egen del.
Hun som firebarnsmor, med full karriere og netter med utløp for sine egne brennende tanker, skal bli den som holder hjemmet sammen.
Med de elleve årene som skiller dem, kommer kløften av syn på kvinnen og dens plass mer og mer tydelig frem.
At hun også bruker nettene på å fremme kvinnesaken i sine bøker og tekster, gjør kløften mellom dem stadig større og fordrer reaksjoner og situasjoner så ekstreme at det kun kan være kjærlighet som holder dem sammen.

Henris ustoppelige kreativitet, hans ubøyelige skaperevne krever flaskens velsignelse når han ikke får utløp.
Det eneste som døyver ned en intensitet så voldsom. Den avtar ikke med årene, men blir en jevnlig utfordring i årene som følger dem.

Vi følger hennes kamp for sitt ønske om å skrive, mene og ytre.
Hennes kamp for å holde familien samlet gjennom mange og lange vanskelige perioder.
Deres utrolige kjærlighet som ligger bak. Hans mistenksomhet til hennes holdninger overfor kvinnesaken øker hans verbale og stadig økende satiriske konversasjoner med henne.
Hennes evne til å koble ut, bli borte, overhøre.
Henri`s raseriutbrudd og anklager. Hans utroskap.
Men også hans kjærlighet til sine barn, de gode dagene og hans mange mesterverks oppturer og nedturer

Til slutt kommer Henris sykdomsforløp og vi møter familien, med deres tilsammen fire barn som blir en endelig reise i et sammenhold mellom mor og barn, og en kunster som inntil det siste fordret en famile som elsket ham.

Boken fordrer til tider å skille personer som inngår i deres faglige arbeide innenfor så vel kunst, utstillinger, seminarer og arbeidssituvasjoner.
Noe som tar litt av oppmerksomheten bort i fra selve menneskeaspektet for dem som ikke er vel mye inne i nordens kunst og kvinnelitteratur i 1950-70 årene.
Kampen for kvinnens rettigheter og den formen for motarbeidelse mannen i den tiden følte, kjenner jeg en ettersmak av. Jeg som ikke var en del av den.
Boken er sammensatt og velskrevet, rørende og bittersøt vakker.

”Han var uhyre vanskelig å holde ut med, alt for lett å avsky.
Umulig å holde opp å elske.” Marta om Henrik