En god dag for fotball
Redaktør: Aslak Sira Myhre
Forlag: Frifant Forlag

Boken består elleve tekster fra ulike forballbøker. De dekker svært forskjellige sider ved det internasjonale fotballhysteriet. Siden bidragene er skrevet av ulike skribenter, er det naturlig at kvaliteten varierer. Det gjør den i stort monn. La oss først gi ros for sammensetningen av kapitler. Sira Myhre har lykkes i å sette sammen en helhet som dekker kanskje de viktigste sidene ved den internasjonale fotballen. Slik sett får man saken belyst fra de riktige sidene.

Jeg synes fire kapitler skilte seg sterkt ut i positiv retning. Alex Bellos kapittel om "Engelen med krokete bein" var svært interesant. Det handler om Garrincha, en brasiliansk fotballspiller som spilte samtidig med Pelé, og var bedre enn ham. Historien er både spennende og troverdig. Hvis du vil bli en historisk legende, er det en fordel å registrere navnet ditt som merkevare og være pr-bevisst, ikke ha lav iq og lese Donald.

De tre andre kapitlene som jeg likte spesielt godt var de om Nederland, Spania og USA. Her legges mye godt fotballstoff på bordet. Og kanskje viktigere: De er skrevet slik at det fanger interessen til også de som ikke vet hvem som scoret det viktige andremålet i den og den kampen i 1974.

På den andre siden er kapitlene om Celtic vs Rangers og om Japan dårlige. Svært dårlige. De er rotete, med gjennomført dårlig språk. Jeg mistenker den norske oversettelsen for å være mangelfull i forhold til originalen. Jeg mistenker også at en del har forsvunnet når man har tatt et enkelt kapittel ut av en hel bok. Dette er uansett ikke nok til å bortforklare hele utvelgelsen av disse bidragene. Hvis det ikke har vært skrevet bedre ting om de skotske oppgjørene, så er det merkelig!

Jeg har et forbehold i forhold til de kapitlene jeg ikke likte. Jeg er ikke fotballgal, bare litt over gjennomsnittet interessert. Mulig Arne Scheie synes kaptilene er gode? Jeg har imidlertid fulgt Diego Maradona igjennom hele hans karriere og må si at teksten om ham var syltynn. Når Sira Myhre introduserer dette med at Valdano i motsetning til Maradona kan skrive, så burde han ha valgt ut en tekst som ikke motbeviste dette. Maradona hadde fortjent en bedre tekst.

Boken som sådan bærer preg av å være litt for lite selektiv i valg av tekster, men som helhet er den likevel svært god. Den gir innsikt i viktige deler av kulturen rundt verdens største idrett, og er lesbar til og med for de som overhodet ikke er interessert i fotball.