Kategorier:
Søk i anmeldelsene
Månedsarkiv:
April i Paris av Michael Wallner
Hvordan er det å være en fremmed? Dette er temaet i April i Paris, en spennende bok om kjærlighet, lagt til Paris under den andre verdenskrig.
Av Bent Johan Mosfjell, 22. Juni 2006, kl. 8.11

April i Paris
Forfatter: Javier Sierra
Oversettere:. Kari og Kjell Risvik
Forlag: Cappelen

April i ParisKorporal Roth er en tysk soldat i Paris. Han jobber som oversetter i forbindelse med avhør av franske mistenkte. Han er imidlertid nysgjerrig på hvordan det er å være fransk i Paris og ikler seg stadig en rutete dress og går ut blant franskmennene som en av dem.

Dette er rammen for en bok om å ikke passe inn. Roth er ikke politisk engasjert og ønsker bare å kunne leve et normalt liv, noe som er umulig siden han er en fremmed. Det som skiller ham ut fra de andre soldatene er først og fremst at han ikke bryr seg om konsekevensene av sine handlinger. Han tenker kun et skritt fremover. Det er forbudt å ta av seg uniformen og mingle med lokalbefolkningen, men frykten undertrykkes under ønsket om å oppleve noe, nå.

Chantal. Hun er kvinnen som får Roth til å leve ekstraordinært. Hun får ham til å ta sjanser han ellers ikke ville ta. Det er en kjærlighetshistorie som foregår inne i hans hode. Hun responderer, men vi får ikke vite noe særlig om hva hun føler for ham. Hun blir imidlertid skuffet når det viser seg at han forråder sine på grunn av en kvinne og ikke på grunn av en politisk overbevisning. De er fremmede, men likevel nær hverandre.

Boken handler om umulig kjærlighet. Hvordan to mennesker rives fra hverandre. Omstendighetene tillater ikke det mulige å bli mulig. Wallner har skrevet en realistisk skildring av mennesker i en ekstraordinær situasjon. Her er ingen illusjoner om at kjærlighet overvinner alt, selv om den motiverer Roth til å presse seg hinsides sine normale grenser.

Boken skildrer hvordan mennesker prøver å leve normalt, uansett situasjon. Om hvordan de gjør det som er nødvendig for å klare dette. Om hvordan man er villig til å ligge med noen andre for å få mulighet til å søke den ene. Overlevelse.

Wallner skriver engasjert og lettfattelig. Han bruker ikke flere ord enn nødvendig og klarer således å fortelle sin historie på drøye to hundre sider. Boken har fremdrift nok til at man ønsker å lese videre, samtidig som Wallner tar seg tid til å dukke ned i materien der det faller seg naturlig. Boken er fascinerende og anbefales.

Les Bokavisens intervju med Michael Wallner.


Del denne bokanmeldelsen på:
Forfattere: