Den hemmelige nattverden
Forfatter: Javier Sierra
Oversettere: Kari og Kjell Risvik
Forlag: Bazar

I 1497 blir fader Agostino Leyre sendt til Milano av den katolske kirke. Han er inkvisitor og kodeekspert. I Milano holder Leonardo da Vinci i hemmelighet på å fullføre Nattverden i klosteret Santa Maria delle Grazie. Det er mistanke om at bildet skjuler kjetterske motiver, en mistanke som stammer fra anonyme brev.

Hvem er brevskriveren? Hvilke motiver skjuler Leonardo da Vinci i sine bilder? Hvorfor blir flere mennesker drept? Dette er spørsmål som Leyre skal avdekke. Vi følger hans ferd frem mot løsningen på gåten(e).

Boken har en spennende og intrikat oppbygging. Den har et gjennomtenkt plott. Det er snakk om kampen om kirkens sjel. Mellom ulike tolkingen av det hellige budskap. Spenningen bygges opp gradvis, og vi får stadig større innsikt i problemene. Samtidig blir gåtene også mer komplekse, så det gir en fin utvikling av romanen. Sierra skriver enkelt og den historiske tiden er realistisk beskrevet. Slik sett er boken lesverdig.

Det er to grunner til at jeg ikke ble så imponert over boken som jeg kunne blitt, den ene overfladisk, den andre mer substansiell.

For det første inneholder boken svært mange personer som gjør det vanskelig å holde oversikten. Dette har utgiverne innsett. De har derfor laget et eget persongalleri for å lette lesingen. Dette er plassert bakerst i boken, noe som er svært uheldig for de av oss som begynner å lese en broman fra begynnelse og fortsetter side for side. Tror det er mange som leser på den måten! Persongalleriet kom altså ikke til nytte før det ikke lenger var bruk for det.

Den mer grunnleggende feilen med boken er at oppnøstingen av løsningen ikke er realistisk. Den henger rett og slett ikke på greip. Det er flere svakheter her som tilsammen gjør siste delen av boken til en regelrett skuffelse. La meg ta et eksempel: I et miljø der det legges stor vekt på at alle involverte er kodeeksperter, blir det platt at løsningen plutselig dukker opp ved å lese 12 bokstaver bak frem.

Nå skal det sies at bøker av denne typen - konspiratorisk krim knyttet til den katolske kirken - ikke først og fremst er kjent for å være perfekte i så måte. Sammenlignet med andre tilsvarende bøker, er faktisk boken ganske så lesverdig. Sierra skriver bedre enn flere av de andre i samme genre.