Hovedgrunnen til dette er rett og slett at det er umulig å skrive om Staff uten å nå en viss dybde. Selvsagt så sant man ikke jobber innen sosialpornografien med hovedinteresse av å blåse opp det mest sexfikserte man kan finne.

Staff har gjennom mer enn et halvt århundre etablert seg som en av de mest kontroversielle samfunnsdebattantene i Norge. Rem viser hvordan han har klart å bli en forsvarer for du utstøtte, ikke bare i rettssalen, men også i fjernsynsruten og i avisspaltene. Han får vist hvilket mot Staff har vist i alle disse sakene.

Tor Erling Staff fikk sin åndelige oppstart i Det Norske Studentersamfund på 50-tallet, der han var formann vårsemesteret 1956. Han markerte seg allerede den gang som en svært modig debattant. På den tiden var han politisk konservativ, noe som avtok utover 60-tallet. Sin kulturkonservatisme, bl.a. knyttet til riksmål, beholdt han imidlertid.

Et poeng er at Staff ikke slo seg opp som forsvarsadvokat før han var nærmere 40 år gammel. Det er aldri for sent å finne sitt kall i livet.

Det mest befriende med boken at man får en gjennomgående linje gjennom hele Staffs virke. Det gir en rød tråd. Om mennesket som ønsker å forsvare de som ikke andre vil forsvare. Og et menneske som alltid står på barrikadene mot utstøttelse og skammeligjøring. Boken bør først og fremst leses av mennesker som mener at Staff er det mest motbydelige de kan tenke seg i samfunnsdebatten. De har mest nytte av å lese den.

Det er ikke tilfeldig at denne korte anmeldelsen er publisert dagen vi lanserer Bokavisen. Om vi ikke blir like kontroversielle, håper vi å bli like modige som Tor Erling Staff. If you aim for the stars, maybe you hit the moon.