Boken handler om en ung jente som lever for 35 000. Hun blir alene fra de andre medlemmene i stammen etter et jordskjelv. Hun blir funnet av neandertalere og blir adoptert av dem. Første boken handler om hennes oppvekst blant "mennesker" med en svært ulik kultur og bakgrunn.

Det er en spennende historie som blir fortalt på en engasjerende måte. Det er en bok man bare ikke klarer å legge fra seg når man har åpnet den. Jeg husker hvordan jeg leste de over 400 sidene i løpet av en dag den gang jeg leste boken for mer enn ti år siden. De neste dagene gikk med til å lese oppfølgerne Hestenes Dal, Mammutjegerne og Steppevandringen. Da Klippehulens folk ble utgitt i 2003 var den lest 24 timer etter at jeg så den i en bokhandel. Serien vil bli komplettert med en sjette roman som ennå ikke er utgitt.

Boken handler livet. Om å være annerledes. Om vennskap. Familekjærlighet. Om store kulturkonflikter. Det er ikke lett for en liten jente å havne i en svært ulik kultur. Eksempelvis mangler hennes nye familie den bruken av språk og lyder som er vanlige for Cro Magnon mennesker. Dette er problematisk når man er vant til å le og bråke slik som små barn alltid gjør.

Boken handler om samliv mellom mennesker med ulik hjerne. Kreativ liten jente med stor tenkeevne og dårlig hukommelse kontra en stamme med nedarvet fotografisk hukommelse og problemer med å telle til mer enn ti.

Noe av Jean M. Auels storhet ligger i at hun ikke bare klarer å beskrive alle disse konfliktene på en vidunderlig måte. Hun klarer samtidig å drive frem en handling der samliv utvikler seg. Der det er opplevelser, lykke og ulykker. Der sinne skaper problemer og godhet gir håp om at problemer kan overvinnes.

Det kan selvsagt skrives mye mer om boken. Jeg velger imidlertid å gjøre det veldig enkelt: Les boken selv. Du vil ikke angre!