Ragnhild Jølsen (1875 - 1908) var en forfatterinne som levde ved overgangen til det tyvende århundre. Hun levde vilt og vakkert, både i sine tanker og blant menneskene. Slik er det i hvert fall i Bjørneboes beskrivelse.

Det er spennende med historiske romaner som blander virkelighet og diktning. Man kan gi et menneske tanker og følelser. Gi det en dybde som det en gang hadde. Gi det noe mer enn det man kan lese ut av historiebøkene. Om bildet stemmer helt overens med virkeligheten slik mennesket egentlig var er ikke så viktig. En roman skal ikke være en historiebok, men fortelle - eller gjenfortelle - mulig historie. Det er således snakk om en form for kontrafaktisk historiefortelling. Virkeligheten slik den kunne ha vært.

Bjørneboe lykkes i å skape et spennende bilde av Ragnhild Jølsen. I mangel på bøker av henne - jeg sjekket bokhyllen min - fant jeg en bok av Hans E. Kinck som jeg har påbegynt. Kinck var Ragnhilds litterære forbilde.

Boken er en syklisk reise gjennom et lite stykke Norge. Enebakk var et stort gods eid av familien Jølsen i mangfoldige generasjoner. Ragnhilds far - Holm Jølsen - er en fremtidsoptimist som følger med på utviklingen og omdanner dalen til et lite industrisamfunn. Dessverre kommer ikke jernbanen til området og fabrikken hans går kunkurs. Godset vender tilbake til naturen igjen. Dette er rammene for en liten pike som utvikler seg til en kvinne med tanker, fantasier, begjær og villskap. Noe som ikke sømmer seg for en pikei de tider. En sterk kvinne og en kunstnersjel.

Hun lever i sin verden og suger margen ut av omgivelsene. Ulykkelig kjærlighet og en virkelighet som kolliderer med drømmene. Bjørneboe beskriver en jaget sjel som er fanget i sin svakhet og sin styrke. Han skriver om Ragnhild Jølsen, men kanskje skriver han også om Jens Bjørneboe? Drøm og virkelighet kolliderer både i Enbakk og livet til Ragnhild Jølsen.

Jeg var spesielt imponert om hvordan Bjørneboe klarer å kombinere fremtidstro og hard sosialrealisme. Hvordan han klarer å kombinerer klarsyn med forvirring. Boken stimulerer leserens tanker på en måte som skaper nye impulser. Det alene er god nok grunn til å sette av en kveld til en god roman i stedet for trim av tommelen.